Destiny 2: The Witch Queen

Andreas Hedemann
23 mars 2022
PlayStation 5

En schizofren opplevelse til å miste pusten av.

Destiny 2: The Witch Queen er et vanskelig spill å anmelde. For hvem er det som egentlig skal få noe ut av denne anmeldelsen?

Jeg har nemlig sjelden i mitt spilliv vært borte i et spill som er så tydelig laget for én type spiller som Destiny 2. Spillet snakkes om blant veteraner som et slags «World of Warcraft i verdensrommet» og er et skytespill med MMO-elementer. Samtidig er det verken et spill for de som liker World of Warcraft eller et spill for de som liker Call of Duty eller Wolfenstein: det er et spill for de som liker begge.

Destiny 2 krever nemlig at du liker og mestrer både MMO-sjangeren og FPS-sjangeren for at det skal være gøy. Med andre ord er Destiny 2 et spill for de som både er gode til å sikte, skyte på og tracke fiender, som i nevnte FPS-spill, og for de som er gode til å forstå og fordype seg i en rekke ulike systemer, undermenyer og mekanikker sammen med mange andre i en klan, som i et MMO.

Destiny 2 er for de som….liker Destiny 2. Bungie har, på lik linje som Metroid og Mario før dem, laget sin helt egen sjanger med Destiny-universet.

Savathûn har en fascinasjon for mellomeuropeisk, gotisk, arkitektur - akkurat som Nazistene. Tilfeldig?

The Witch Queen er den fjerde store utvidelsen til Destiny 2, og inneholder sesong 16 - 19 i det snart fem år gamle spillet. Historien så langt er innviklet og komplisert for selv veteraner i dette universet, og dersom du i det hele tatt skal få noe som helst ut av den bør du se en 15-minutters YouTube-video før du begynner å spille. Det viktigste er, som i de fleste andre heltehistorier: Verden du kjenner er på vei til å gå under, med mindre de snille, som du er en del av, stopper en fiende som er voldsommere enn ondskapen de snille noen gang har vært nødt til å nedkjempe tidligere.

Dette er åpenbart veldig forenklet, og sannheten er at kampanjedelen i Destiny 2 er den beste jeg har spilt så langt i Destiny-universet. Ikke bare er historien fengslende: oppdragene er utfordrende på den gode måten, puzzlesene er smarte og bosskampene får deg som spiller til å sitte helt på tuppen av stolen. Her har Bungie åpenbart lyttet til feedback fra spillere verden over, og hentet hjem kreativiteten og overskuddet fra raids for å inkludere det i kampanjen. Raids, sier du? Hva er det?

"Du ser a over taket der a jordmor Savathûn holder ei mark."

Destiny 2 er et game as a service, som vil si at spillet er designet for å holde på deg som spiller med stadig nytt innhold i det samme universet.

Hele hovedmekanikken i spillet, og dermed også ditt mål, er å bli sterkere og kraftigere ved å jakte på loot, som du får ved å gjøre ukentlige oppdrag i ulike spillmoduser som historiedrevne missions, online pvp, dungeons eller andre aktiviteter rundt omkring i de åpne verdenene du møter. Hver uke, på tirsdager, resettes disse oppdragene, og du kan begynne på nytt i jakten på enda bedre og sterkere utstyr, selv om dette betyr at du må gjøre de samme tingene om igjen. Det eneste som forandrer seg er tallet på utstyret du får ved oppdragenes slutt. Jo sterkere du blir, jo klarere blir du for det beste innholdet i Destiny 2: raids.

For å gjennomføre et raid er du nødt til å samle fem andre spillere. Sammen skal dere gyve løs på et oppdrag som kan ta alt fra tre til femten timer, avhengig av nivået i gjengen og hvor mye dere kan fra før. Her har alle seks som spiller sammen individuelle oppgaver, som for eksempel å lese symboler som måtte dukke opp og fortelle dem til de andre på laget, stå på gitte steder på et gitt tidspunkt eller bare hjelpe andre ved å fjerne så mange fiender som mulig. For at man skal klare et raid må alle gjennomføre sine oppgaver. Mislykkes én, mislykkes alle.

Vow of the Disciple er raidet i The Witch Queen, og det er mektig, utfordrende, gøy og skremmende. Jeg har nå gjennomført fire raids i Destiny 2, og dette er nok det beste jeg har spilt. Med andre ord er det motiverende å grinde seg gjennom oppdrag på oppdrag for å nå målet, å spille det beste innholdet The Witch Queen har å by på.

De aller nyeste Gitarkameratene har blitt nødt til å godta kjipere konsertsteder post-covid. 

At hele The Witch Queen er laget på hjemmekontor er nesten uforståelig, for det ser fantastisk vakkert ut, og er så og si bugfritt. Musikken er noe av den beste som er komponert i serien så langt, og de nye våpnene du får leke med i utvidelsen er både kraftige og givende å reloade. Det er enkeltøyeblikk i denne utvidelsen som får deg til å legge fra deg kontrollen og beundre det du ser. Jeg glemte bokstavlig talt å puste ved flere anledninger og tok meg selv i å måpe mot skjermen.

Jeg har med andre ord hatt det veldig gøy med Destiny 2: The Witch Queen i de femti timene jeg har spilt. Likevel kan jeg ikke anbefale dette spillet for majoriteten av de som lytter til Nerdelandslaget.

Destiny 2 er nemlig litt som et vennskap med en gjennomsnittlig nordmann: introvert og forsiktig i begynnelsen, men som åpner seg og gir deg gode opplevelser med tiden. Hvis du aldri har spilt Destiny før vil jeg påstå at det er umulig å skjønne noe som helst i det du setter i gang med The Witch Queen.

Jeg vil påstå at mange vil slite med å i det hele tatt starte oppdrag nummer tre i historiedelen dersom de begynner sitt Destinyeventyr med The Witch Queen. Hvis du som hører på nå er ny til Destiny-serien, kan jeg rett og slett ikke anbefale deg å spille denne utvidelsen. Det oppleves for meg som om det toget er gått nå, The Witch Queen er ikke et spill for nye spillere.

Det kan til nøds gå dersom du blir en del av en klan og kan spille sammen med andre som kan bruke 8-10 timer på å forklare deg alt du trenger å vite, slik at du ikke føler at du har gjort noe “feil”. Og her kommer det neste du er nødt til å være obs på: Destiny 2 er så grunnleggende bygget rundt å spille sammen med andre at det ikke kan anbefales å spille alene. Å spille The Witch Queen alene, føles nesten, men bare nesten - som å spille It Takes Two alene med to håndkontrollere. Det er uforløst, repetitivt og ensomt.

Destiny 2 er ikke et single player-spill. At Bungie ikke er tydeligere på dette i kommunikasjonen rundt spillet, oppleves for meg nesten som villedende markedsføring.

Gris lightning får en helt ny betydning i kampanjedelen av The Witch Queen.

Jeg skal derfor gjøre noe jeg aldri har gjort tidligere, og som jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre igjen. Jeg skal gi Destiny 2: The Witch Queen seks ulike karakterer. Så schizofren er nemlig spillopplevelsen. Bruk gjerne den inndelingen til å finne ut om spillet er for deg.

Jeg har aldri spilt Destiny før, og kommer til å spille alene: 41/100
Jeg har aldri spilt Destiny før, og kommer til å spille med venner: 70/100

Jeg har spilt Destiny før, og lurer på om jeg skal vende tilbake. Jeg skal spille alene: 75/100
Jeg har spilt Destiny før, og lurer på om jeg skal vende tilbake. Jeg skal spille med venner: 85/100

Jeg har spilt alt som har kommet i Destiny-serien frem til nå, og skal spille alene: 80/100
Jeg har spilt alt som har kommet i Destiny-serien frem til nå, og skal spille med venner: 91/100

Jeg havner selv et sted mellom kategori nummer tre og fire her, og ender derfor på 83/100 Hedemenn.

Det er ingen sak å ta seg gjennom The Witch Queen med iskjlompje87 og Eddy BR på laget. 

Destiny 2: The Witch Queen er først og fremst et spill for de som allerede kjenner spillereglene for Destinyuniverset, og som ønsker å utforske det sammen med venner eller i en klan som Nerdelandslagetklanen.

Det er synd, og snevrer inn målgruppen for spillet. Alle burde nemlig hatt gleden av å oppleve det fantastiske innholdet spillet har å by på. Per dags dato er de beste opplevelsene i Destiny 2: The Witch Queen forbeholdt mindretallet.

Poengsum

83/100

hedemenn